9 Den tredje verden og nord-sør-forholdet

Sentrale kjennetegn ved land i den tredje verden

• Flertallet er bønder og bor på landsbygda
• Lavt bnp og store ulikheter (4000 kr./innbygger mot 95000 i i-land) (hele Afrika like stort bnp som Sverige)
• Lav levealder (62 mot 76 år)
• Dårlig helsetilstand (polio, tuberkulose)
• Høy barnedødelighet (179 per 1000 i Afrika mot 10 i i-land)
• Dårlig skolevesen (Afrika: 3/4 analfabeter, Asia 1/2, Latin-Amerika 1/4)
• Feil- og underernæring (20% lavere kaloriinntak enn tilrådet)
• Rask befolkningsvekst (Etiopia 2,9% mot Norge 0,2% per år)

En delt verden

• I-land i vest ( Europa, Nord-Amerika, Japan, Australia og New Zealand)
• I-land i øst (Øst-Europa og tidligere Sovjet) (overgang fra sentralstyrt til markedsøkonomi)
• Resten av verden ("den 3. verden")
• Her inngår NIC-land (nyindustrialiserte land): Sør-Korea, Taiwan, Singapore, Hongkong, Kina, Indonesia, Mexico, Brasil og Argentina) som har opplevd stor økonomisk vekst de siste 20 år, og land der økonomien har stått stille (Afrika)

Gapet mellom rik og fattig

• Fordobling av gjennomsnittsinntekt i verden per hode siden 1950
• Tredobling i de rike landene
• Nesten uforandret i den fattigste del av verden
• 1,2 milliard er i "absolutt fattigdom" (daglig kamp mot sult, sykdom, urett og urettferdighet)
• 2/3 under 15 år
• hvert 3. barn vil dø i løpet av sine første fem leveår
• 880 analfabeter
• kvinner i den 3. verden jobber mer og er dårligere betalt enn menn; og de har dårligere utdanning
• 90 mill. flere mennesker hvert år

Det problematiske begrepet utvikling

• hovedutvikling i vestlig verden: fra jordbrukssamfunn på 1800-tallet til industrisamfunn på 1900-tallet
• på begynnelsen av 1800-tallet oppstod ideen om at menneskene kan endre samfunnsutviklingen ved hjelp av teknikk

Utvikling et gode?

• Gir voksende økonomi et bedre samfunn?
• Skyggesider ved utviklingen
• Økt kriminalitet, selvmord, skilsmisser, stoffmisbruk
• I den 3. verden og Øst-Europa er folk opptatt av materiell velstand (!)

Hvordan skape utvikling?

• Statlig planlegging og styring (mener kommunister og sosialister)
• Fritt marked (mener liberalistene)
• 1970-åra: stor tro på "afrikansk sosialisme"
• slo feil på 80-tallet
• Verdensbanken og Det internasjonale pengefond krevde store reformer i u-land mot betingelser for lån
• Staten skulle ut av økonomien, selge store foretak, skjære ned budsjetter og la markedene virke (liberalismen seiret)
• De fattigste ble rammet

Fellesgoder må bli ivaretatt

Enighet på 90-tallet:

• Utdanning, helsevesen, rettsvesen og miljø viktige statlige oppgaver
• Staten bør være forsiktig med å drive industrivirksomhet i stor målestokk og heller la markedene virke i produksjon av varer og tjenester

• Store variasjoner mellom statlig og privat sektor: I Kina og Øst-Asia spiller staten en viktig rolle

U-landenes rolle i internasjonal arbeidsdeling

• Arbeidsdelingen mellom i-land og u-land etablert i kolonitiden
• U-land prisgitt råvarepriser de ikke har kontroll på
• Synkende råvarepriser etter 1970
• Fallende etterspørsel etter en del råvarer pga. erstatningsvarer
• Jordbruk sterkt subsidiert i i-land

Hvorfor råvareeksport?

• Tollmurer mot i-land
• Liten og ingen toll på råvarer
• Flernasjonale selskaper kontrollerer verdenshandelen med ferdigvarer
• Foredling i vesten
• U-land mangler kapital, kunnskaper og utdanning til å drive avansert industri

De nyindustrialiserte u-landene

• NIC-landene har overtatt en del av industirproduksjonen i i-landene (biler, radio, tv, klær, datamaskiner, sykler…)
• Flernasjonale selskaper utnytter billig arbeidskraft

Årsaker til vekst i NIC-land:

• Sterke stater og høy politisk stabilitet i NIC-land
• Forutsigbart lederskap og begrenset korrupsjon
• Statlig investering i utdanning
• Faglært arbeidskraft
• Driftig borgerskaap
• Arbeidssom og disiplinert arbeidskraft

Miljø- og ressursproblemer i den tredje verden

Miljø og fattigdom

• Miljøproblemer har nøye sammenheng med fattigdom:
• Mangel på rent vann fører til sykdommer
• Mangel på jord og politiske forhold (manglende jordreformer) fører til bruk av marginale jordbruksområder som fører til erosjon og utpining av jord
• Mangel på brensel fører til avskoging, erosjon og ødeleggelse av biologisk mangfold
• Dårlig avtrekk og innendørs brenning av ved, kull og parafin fører til usunne levekår (dessuten er luftkvaliteten i byene dårlig)
• Utenlandsgjeld kan føre til rovdrift på naturressurser (Amasonas)

Befolkningsvekst

• Omstridd hvilken rolle befolkningsvekst spiller i forhold til miljøproblemer
• Er hovedproblemet befolkningsveksten eller det høye forbruket i i-land?
• Store ulikheter i u-land når det gjelder forhold befolkning og ressurser
• Noe områder er overbefolket (Asia,Midt-Østen)
• Andre områder har store uutnyttede ressurser og for liten befolkning (Afrika, Brasil)
• Sterk befolkningsvekst i Afrika sør for Sahara (3%, 6 barn pr. kvinne)
• Årsaker:
• Manglende prevensjon
• Fattigdom
• Barn oppfattes som alderdomsforsikring
• Lav utdanning
• Høy barnedødelighet
• Befolkningsvekst fører til press på knappe naturressurser

Fattigdom og industrialisering

• Industrialisering kan føre til mindre fattigdom og til økte miljøproblemer (her er læreboka ekstremt dårlig og gjentar kvinners stilling nevnt i avsnittet foran)

Norsk utviklingshjelp

• Oppstod på 1950-tallet
• Bilateral hjelp gjennom NORAD (Direktoratet for utviklingshjelp)
• Først bare enkeltprosjekter (Keralaprosjektet)
• Hjelp til hovedsamarbeidsland
• Flerårige avtaler
• Midler til helse, utdanning, vceier og lignende
• Samarbeid med mottakerland
• Hovedprinsipp
• Innrettet mot fattige grupper
• Skal bidra til demokrati, menneskeretter og bærekraftig utvikling
• Mottakerlandet har hovedansvaret for utviklingsarbeid
• Problemer
• Prosjekter blir avhengig av bistand i stedet for å bli "hjelp til selvhjelp"
• Flere afrikanske land er avhengig av u-hjelp for å unngå økonomisk sammenbrudd
• Svake rettssystemer og ustabile regjeringer

Bærekraftig utvikling

• All økonomisk utvikling skal ta hensyn til fremtidens behov for naturressurser (Brundtland-komisjonen)
• Forurensing skal unngås
• Matvareressursene skal bevares
• Hindre erosjon og forørkning
• Konflikt mellom bærekraftig utvikling og mottakerlands krav om rask økonomisk vekst (Brasil/Amasonas)

Flersidig (multilateral) bistand

• Bistand gjennom FN og dets særorganisasjoner

Forskjell mellom ulike grupper i u-land og kvinners stilling

• Store forskjeller mellom fattig og rik
• Liten overklasse har politisk og økonomisk makt
• Fattige mangler jord, penger, utdanning, er feil- og underernært, og er maktesløse og i mange tilfeller rettsløse
• Hovedproblem
• Offentlige midler brukes til beste for de rike
• Universiteter prioriteres fremfor grunnskoler
• Sykehus for rike fremfor primærhelsetjeneste
• Offentlig kredit til store jordeiere fremfor jordløse
• Militærvesen prioriteres
• Korrupsjon og utpressing
• Personer som forsøker å bryte med korrupte systemer, blir utsatt for terror,fengsling tortur og drap
• Kvinner nederst på rangstigen
• Lavere inntekt
• Mindre utdanning
• Færre rettigheter enn menn til tross for at kvinner utfører det meste av arbeidet i jordbruket
• Kvinnens svake stilling har lange, historiske røtter