Vikingtiden
-Fra år 793 (angrepet på det engelske
klosteret Lindisfarne) til 1066 (slaget ved Stamford Bridge der Harald Hardråde
faller)
-Vikingtiden innleder historisk tid i Norge
Kjennetegn:
- Utvandring:
- norske vikinger til øyene
i vest (Færøyene, Island, Grønland, Vinland), Irland, Man, England,
Frankrike (Normandie) og i enkelte tilfeller helt sør til Middelhavet
- danske vikinger til England
- svenske vikinger mot øst
(Russland og helt til Svartehavet)
- handel (også før vikingtid)
- kolonisering med etablering
av byer og riker
- svensk rike i Russland
(Gardarike)
- norsk dominans på øyene i
vest, Irland, Man og Normandie
- dansk nordsjørike med
kontroll over England
- plyndring
Kilder:
- Snorres kongesagaer og
islandske ættesagaer (bl.a. Soga om Ramnkjell Frøysgode)
- Samtidige kristne forfattere
la vekt på å beskrive vikingene som barbariske hedninger
- Arkeologiske utgravinger
- Disse har bidratt til et mer
nyansert bilde av vikingene med mindre vekt på plyndring
Bakgrunn:
- Befolkningsvekst og jordmangel førte til utvandring
- Økte inntekter til
vikinghøvdinger førte til økt høvingmakt som la et materielt grunnlag for
å ruste ut store hærer
- Norrøne dyder (les om norrøn mytologi) (jevnfør Soga om
Ramnkjell Frøysgode)
- Dødsforakt, tapperhet,
styrke, våpendyktighet og offervilje
- Syn på livet etter døden (de
som døde i kamp, kom til Valhall)
- Skjebnetro (skjebnen kunne ingen unngå)
- Våpenteknikk
- Svinefylking som
kampstrategi
- Bruk av frankiske sverd
- Maritim tradisjon
- Raske og sjødyktige skip
- Klinkbygde skip (sterke og
elastiske), solid ror og kjøl (god manøvreringsevne), effektive seil
(hurtige), flatbunnet (effektive for raske raid i grunne farvatn)
- Holdbar mat (flatbrød og
tørket kjøtt/fisk)
- Dyktige i navigasjon (bruk
av stjernehimmel om natten og sol om dagen)
- Svake riker på kontinentet
- Frankerriket var i
oppløsning etter Karl den store
Viktige
hendinger:
- År 793: Angrepet på
Lindisfarne
- Den første skriftlige
beretningen om vikinger (ingen vet om vikingene var norske, danske eller
svenske)
- 793-850: Handel og sporadisk
plyndring
- etter 850: Nybyggere slår seg
ned og småriker etablert
- etter 900: Store hærer drar
på erobringsferder og plyndringtokter
- 872 (ifølge Snorre,
sannsynligvis ca. år 890): Slaget i Hafrsfjord
- Harald Hårfagre vinner mot
rygene og ægdene
- I følge Snorre ble Norge
samlet
- Harald Hårfagre etablerte
etter all sannsynlighet bare et kystrike med sentrum i Rogaland
- Norge ble først samlet på
1200-tallet under Håkon Håkonson
- Hårfagre innførte årmenn
som styrte hans gårdsbruk
- Skattlegging skjedde gjennom
"veitsle", dvs. at kongen og hans hird spiste seg gjennom
riket
- Håkon den gode
(Adelsteinsfostre, oppfostret av Kong Adelstein i England, sønn til Harald
Hårfagre) (død 960 i slaget på Fitjar))
- Vår første kristne konge
- Innførte lagtingsordning
- Gulating på Vestlandet
og Frostating i Trøndelag ble
grunnlagt som representasjonsting og erstattet de gamle alltingene der
alle frie menn kunne møte
- Innførte
sjøforsvarsordningen "leidangen"
- Hver leidang (et område)
måtte ruste ut et skip med mannskap og utrustning
- Olav Tryggvason (konge
995-1000)
- Ranet store rikdommer på
vikingtokt
- Forsøkte å kristne Norge
- Falt i slaget ved Svold
- Olav Haraldson (den Hellige)
(falt i slaget på Stiklestad år 1030)
- Årmennene fikk ansvar for ro
og orden i tillegg til å være kongens gardsbestyrere og sørge for veitsle
til kongen
- Høvdinger ble gjort til
kongens lendmenn som stilte sin hird til kongens disposisjon
- Kristenretten ble vedtatt av
lagtingene
- Kristendommen seiret først
helt etter Olav den Helliges fall (blant annet pga de myter som oppstod
rundt hans lik: skjegg/hår og negler hadde vokset da liket ble gravet
opp) (Olav ble helgen og fikk navnet "den Hellige")
Virkninger:
- Økt handel
- Rikere høvdinger
- Begynnende samling av Norge
- Norgesveldet etablert (Norge,
Færøyene, Island, Grønland) (vi mistet øyene i vest i 1814)
- Norsk språk og
samfunnsordning eksportert
- Kulturell påvirkning fra
Europa
- Norge ble kristnet (ca.
1050)
- Den latinske alfabetet
legger grunnlag for en norrøn skriftkultur med gullalder på 1200-tallet