Politisk systemskifte

Parlamentarismestriden

 

 

1814-1884: Embetsmannsstaten

-staten styrt av embetsmenn

-embetsmenn alene om statsrådsposter

-embetsmenn dominerende i Stortinget frem til 1869

-valgordningen (indirekte valg) begunstiget embetsmenn

-regjeringen delt i to avdelinger (Kristiania/Stockholm)

-Stortinget møttes en kort periode hvert 3. år

-fra 1830-åra flere bonderepresentanter

-fra 1869 årlig Storting og bondeoposisjonen i flertall

 

 

Motstand mot embetsmannsstaten

-Bonderepresentanter:

-mot økte statsutgifter

-mot byråkratisk styre og kontroll

-sosial avstand og kulturell konflikt mellom bonde og embetsmenn

-Jaabæk/bondevennene:

-sparepolitikk

-for kommunalt selvstyre

dessuten:

-for republikk

-for allmenn stemmerett

-for direkte valg

-for likestilling mellom kjønnene

Motkulturer:

-Folkehøyskolebevegelsen

-Frilyndte ungdomslag

-Landsmål

-Lekmannsbevegelsen

-Avholdsbevegelsen

Bakgrunn:

-bedre folkeopplysning

-utbygging av skolevesen

-aviser

-nasjonalistiske strømninger

 

Parlamentarismens gjennombrudd

"All makt i denne sal"

-Parlamentarisme: -makten utgår av Stortinget

-Statsrådssaken:

-lovforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget

-vedtatt av Stortinget i 1872,1874,1877 og 1880

-Kong Oskar nektet sanksjon

-For lovforslaget:

-bøndene og byradikalere (Jaabæk/Sverdrup)

begrunnelse:

-lovforslaget ville styrke Stortingets makt

-støtte i distriktene, særlig Sør- og Vestlandet

-Mot lovforslaget:

-Regjering/Konge/embetsverk

begrunnelse:

-lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side

-støtte i hovedstaden

Statsrådssak blir vetostrid

 

-strid om Kongens vetorett i grunnlovssaker

-Grunnloven gir Kongen utsettende vetorett i lovsaker, men sier intet om veto i grunnlovssaker

 

-Jaabæk/Sverdrup mente Kongen hadde utsettende veto i grunnlovssaker som i lovsaker

 

-Embetsmenn/regjering/Konge mente Kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker fordi Grunnloven ikke sier noe om endring av Grunnloven

-Radikale venstrerepresentanter mente at Kongen ikke hadde veto i grunnlovssaker i det hele tatt fordi Grunnloven ikke sier noe om dette

 

-9. juni vedtaket (1880):

-Stortinget vedtar statsrådssaken som lov

-Regjeringen Stang går av

-Regjeringen Selmer tiltrer og fortsetter kampen mot Storting og statsrådssak

 

-stortingsvalget 1882:

-det første partivalget i norsk historie

-Venstre vant en knusende seier

-Riksrettssak mot regjeringen Selmer

-rykter om statskupp

 

Riksrett

-domstol som kan dømme statsråder,stortingsmenn og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse

-Odelstinget vedtar tiltale med simpelt flertall

-Lagtinget pluss Høyesterett dømmer

 

1884: Riksrettsdommen

-regjeringsmedlemmer som frarådet 9.junivedtaket, ble fradømt sine embeter

-de andre statsrådene fikk bøter

-alle lagtingsrepresentanter stemte for dommen

-alle høyesterettsdommere stemte mot dommen

-Kong Oskar utnevnte en ny regjering uten samråd med Stortinget

-Etter to måneder danner Sverdrup regjering med grunnlag i stortingsflertallet

-dette regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge

 

Konsekvenser

-To nye prinsipper i norsk statsskikk:

-Kongen kan ikke fritt utnevne medlemmer av regjeringen

-Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av gjennom et mistillitsforslag

(men ingen endringer av Grunnloven ble foretatt)

-Kongemakten svekket

-Anstrengt forhold til Sverige

-Politiske partier dannet

Regjeringen Sverdrup (1884-89)

Nye reformer

 

-utvidet stemmerett

-juryordning i straffesaker

-utbygging av lensmannsetaten

-likestilling av landsmål og riksmål

-påbegynt skolereform (folkeskoleloven av 1889)

 

 

Andre viktige hendinger i perioden:

-Kiellandsaken

-Splittelse av Venstre

-dannelsen av Arbeiderpartiet (1887)

-90-åra: Nye reformkrav fra Venstre

-unionssak

-sosiale ordninger