Norge etter krigen

Kjennetegn på etterkrigstida:

-fellesskapsfølelse

-jevn økonomisk vekst til 1970

-gode tider for skipsfart og industri

-sentralisering og fraflytting

-økt velstand

-velferdsstaten vokser frem

-liten arbeidsledighet frem til 1980

-DNAs storhetperiode 1945-65

-vestorientering i utenrikspolitikken

-utdanningseksplosjon

Nye fenomener på 60-tallet:

-venstreoposisjon i DNA

-ungdomsopprør

-innvandring

70-tallet:

-grønn bølge

-kvinneopprør

-oljeeventyret begynner

-reformer

-bedriftsdemokrati

-arbeidsmiljøloven

-lov om videregående opplæring

-opptrappingsplan for jordbruket

-motkonjunkturpolitikk

-økende rente

-utvidet fiskerigrense og økonomisk sone

80-tallet:

-høyrebølge

-liberalisering av økonomisk politikk

-høy arbeidsledighet

-høy rente

-jappetid

-innstramninger fra -86

Planøkonomisk fremstøt etter krigen:

-Fellesprogrammet -45 (alle partier til valg på samme program)

-gav staten et hovedansvar for samfunnsutviklingen

-tilretteleggong for økonomisk vekst

-sikre økt levesatndard og sosial trygghet

-få bukt med arbeidsledighet

-utjevne forskjeller i levevilkår

konklusjon:

-et sosial-demokratisk program

-viste at DNA hadde ideologisk overtak

-DNA inn for et planøkonomisk system

virkemidler:

-Det økonomiske samordningsråd

-Bransjeråd

-planlegge og samordne produksjonen i bransjene

-Produksjonsutvalg

-Regjeringen opprettholdt reguleringen fra krigen

-rasjonering (til 1960)

-kontroll med utenrikshandel, priser, lønninger

-godkjenning av bygge- og reperasjonsarbeid

kritikk:

-betegnet som "sniksosialisering"

- men godtatt pga. gjenreisningen

NB! Reguleringene ble oppgitt på 50-tallet.

-DNA utnytter sosial-økonomisk kunnskap

sentrale skikkelser:

-Erik Brofoss

-Ragnar Frisch

-Trygve Haavelmo

-nasjonalbudsjett tatt i bruk

-oversikt over landets råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold

Gjenreising:

-gjenreising av Troms og Finnmark

-oppbygging av produksjonsutstyr

-DNA la vekt på industri og skipsfart for å finansiere gjenreisingen

-finansiering:

-skipsfartsinntekter fra krigen

-Marshall-hjelp

resultat:

-jevn økonomisk vekst

-70% høyere produksjon i 1960

-økende konkurranse med utlandet

-nedbygging av importvern (OEEC)

-men Norge mot EEC og nordisk tollunion

Velferdsstaten vokser frem:

-barnetrygd (-46)

-obligatorisk syketrygd (50-tallet)

-alderstrygd for alle

-styrket arbeider- og barnevern

-hjelp til psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke

-lov om sosial omsorg (64) erstatter fattigloven av 1900

-folketrygden (1966)

Primærnæringene - et nytt hamskifte:

-økt mekanisering

-traktorer (1965:like mange hester som traktorer)

-melkemaskiner

-silo

-kraftfor

-skurtreskere

-motorsag

-barkemaskiner

fiskeriene:

-ekkolodd,kraftblokk,sonar

-nylon, plast

-subsidier

-beskyttelse mot utenlansk konkurranse

resultat:

-spesialisering (korn eller husdyrhold)

-lønnet arbeid ved siden av jordbruk/fiske

-50% av gaårdene lagt ned fra 45-75

-pendling

-økte fiskefangster

-flytting/sentralisering

-størst tilflytting til Østlandet

-størst fraflytting fra Nord-Norge

men:

-mindre fraflytting enn ellers i Europa

-ingen avfolking av hele distrikter som i Sverige og Finland

-kommunesammenslåinger

-fra 744 til 300 kommuner

Stabile politiske forhold:

-fellesskapsånden fra fellesprogrammet

-DNAflertall fra 1945-61

-DNAregjering fra 1945-65

-avbrudt av regjeringen Lyng (H,SP,V,Krf) i -63 (Kings Bay)

-Borgerlig samarbeid 1965-71 (regjeringen Borten)

-Ny DNAperiode 1973-81

-støtte fra SV

-Høyrebølgen 1981-86

-Nye partier

-1961: SF

-1973: SV

AKP (ml)

RV

Anders Langes parti (senere Frp)

-Bondepartiet blir til Senterpartiet (1959)

-DNA mindre radikalt

-oppgav planøkonomien på 50-tallet

-oppgir reguleringslovene

-men innfører en prislov

-tar i bruk indirekte virkemidler i den økonomiske styringen

-skatte- og avgiftspolitikk

-styring gjennom statsbudsjettet

-forlater kravet om statlig storindustri

-fremvekst av et korporativt system

_