Lyrikken i perioden 1900- 1940

¨ "Den store romantikken?"

¨ Klare realistiske trekk både i motiv og språk

¨ Preget av filosofisk idealisme ( knytter dem til den romantiske tradisjonen) med vekt på allmenne tema som kjærlighet, lidelse, død og natur (sentrallyrikk)

¨ Lite opptatt av politiske og dagsaktuelle spørsmål

¨ Unntak: Arbeiderdikterne (skrev kampdikt)

¨ Tema:

¨ Tro og tvil (religion)

¨ Forhold til natur og hjemsted

¨ Kjærlighet og samliv

¨ Viktige livsoppgaver

¨ Billedlig fremstilling vanlig:

¨ Metaforer og sammenligninger

¨ Fra naturen og primærnæringene

¨ Folkediktningen

¨ Middelalderen

¨ Naturen: (brukt mye som bilde)

¨ Havet: det evige

¨ Fjellet: livsveggen

¨ Treet: den menneskelige utvikling

¨ Byen, særlig hovedstaden kommer inn

¨ Villahager og byens parker

¨ Stort sett tradisjonell i form

¨ Rim og rytme og fast strofeoppbygning

¨ Ordstilling som lå nært talemålet

¨ Dikterne hadde ulik bakgrunn

¨ Mange kom fra landsbygden

Herman Wildenvey (1886 – 1959)( Egentlige navn : Herman Portaas) (les "I tanker" s.272)

“En sommerdikter, skjønnhetsdyrker og en smilets dikter”

”Mit kall var bestandig å bringe

sang på vårens vinge

smelter is”

¨ Bruker ironi

¨ Fascinert av Østlands-naturen, parker og villahager i hovedstaden

¨ Begeistring for sine “kjærligheter”

¨ Takknemlighet for livet som tema

¨ Muntlig tonefall

¨ Likeglad, satirisk og spydig

¨ Slentrende kjærlighet (kjærlighet i nuet)

Olaf Bull (1883- 1933) (les ”Elvira” s. 260)

¨ Opptatt av drøm og virkelighet

¨ Elsker livet /nuet (tiden går, døden truer)

¨ Ønsker å gi liv til de korte, lykkelige øyeblikkene

¨ Opptatt av kontrastene (kjærlighet og død)

¨ Opptatt av hovedstaden

Arnulf Øverland(1889- 1968) (les "Lille Adam" s.254)

¨ Bakgrunn for de første diktsamlingene hans:

¨ Føler seg alene: Forlatt av Gud, livet, menneskene og kvinnen

Norsk lyrikk i 20- årene

¨ Sterkere politisk og sosial interesse

¨ Bakgrunn:

¨ Første verdenskrig

¨ Russiske revolusjon

¨ Voksende arbeiderklasse

Rudolf Nilsen (1901-29) (les "Revolusjonens røst" s. 270)

¨ Bydikter (Oslo Øst), arbeider- og kampdikter

¨ Beskriver arbeidernes elendige kår og sin kjærlighet til miljø og klasse

¨ Revolusjonær og kommunist

¨ Ville oppnå noe med sin diktning

¨ Skrev kjærlighetsdikt

¨ Kvinnen som fabrikkslaver (må gi alt til fabrikken som tar ungdommen fra dem)

¨ Først i naturen blir hun fri og glad

Arnulf Øverland: (les ”En hustavle” s. 255)

¨ Utvikler seg fra selvbeskuende til samfunnsbevisst lyriker

¨ Kommunist i en femten års periode (skiftet mening etter Moskvaprosessene)

¨ Diktsamlingen ”Brød og vin” (1919)

¨ Inntrykk fra krigen

¨ Kritikk av alle drapene

¨ Kritikk av diktatfreden (Versaillestraktaten)

¨ Protest mot seierherrenes sultblokade

¨ Skriver parallelt om livet og døden (sentrallyrikk)

¨ Bruker religiøst materiale

¨ Har et anti-religiøst budskap (jevnfør foredraget "Kristendommen - den tiende landeplage")

Gunnar Reiss – Andersen( 1896 –1964) (les ”Til hjertene” s.271)

¨ Skrev om livet, døden, lengsel og kjærlighet

¨ Opptatt av livets vår, men bekymret over høsten

¨ Lengsel som ide

Lyrikken i 30 -årene

Nordahl Grieg (1902-1943) (les "Sprinterne" s. 319)

¨ Kommunist til sin død

¨ Skrev mot nazisme og fascisme ("Til ungdommen")

¨ Motiv som går igjen: det nasjonale (krigslyrikk: "17. mai 1940)