Språkets
funksjoner
Informativ:
eks. ”En banan inneholder omtrent
100 kalorier.”
· Inneholder
saklige opplysninger om et emne
· Senderen
er objektiv
· Senderen
er ikke synlig i teksten, og røper ikke sine personlige holdninger til emnet
· Artikler,
leksikon, lovtekster og bruksanvisninger skrives i informativt språk
Ekspressiv:
eks. ”Jeg liker bananer.”
· Forteller
først og fremst noe om senders holdninger og
føleleser i forhold til et emne
o
Ekspressive tekster har derfor et personlig preg og
er subjektive
· Pluss-/minusord,
adjektiv og pronomenet ”jeg” er vanlige i slike tekster
· Vanlig
i dagligtale og personlige tekster som brev, dagbøker, leserinnlegg, essay og
kåseri
Appellativ:
eks. ”Spis bananer!”
· Henvender
seg til og prøver å påvirke/overbevise
mottakeren
· Imperativer
(kjøp, spis, gå) og pronomenet ”du” og
”dere” er vanlige i appellative tekster
· Appellativ
språkbruk er vanlig i reklame og propaganda
Estetisk
funksjon:
eks. ”Bananer i
lange baner, sitroner i millioner.”
· Dikterisk
og kunsterisk språkbruk
· Brukt
i litteratur (dikt, roman, novelle..), men kan og brukes i reklame
Sosial
funksjon:
eks. ”Jaså, du sitter her og
spiser bananer!”
· Språket
brukt i kontaktskapende funksjon
· Vanlig
i dagligtale som innledende samtale
De fleste tekster inneholder flere enn en av disse
språktypene.
§ Kåseri
og reklame tar gjerne i bruk både
ekspressivt, informativt og appellativt språk
§ Artikkelen
skal imidlertid bare innholde informativt språk
En vesentlig del av analyse av sakprosa er å gjøre greie for og tolke de ulike språkfunksjonene som er brukt. I reklame må en i tillegg legge vekt på virkemidler som bildebruk (blikkfang), typografi, språklige bilder og argumentasjonsknep.