Urnordisk

Språkhistorie

Urnordisk (år 200-700 e. Kr)

· Språket i perioden er kjent gjennom runeinnskrifter

o Runene ble utviklet en gang på begynnelsen av vår tidsregning med sør-europeiske alfabet som grunnlag

o Runene gjengir et språklig innhold og hadde magisk funksjon

Eldre urnordisk (år 200-500 e. Kr.)

· Lange ord

o "EK WIWAR AFTER WODURIDE WITADAHALAIBAN WORAHTO RUNOR" (jeg Viv etter Vodurid herren gjorde runer) (Tune-steinen, Østfold 450 e. Kr.)

Yngre urnordisk (år 500-700 e. Kr.)

store språkendringer -(årsak ukjent men folkevandring,pest, ufred er mulige årsaker)

· Synkope

o Lange ord blir kortere ved at stavelser uten trykk falt bort.

o Årsaken er kanskje at hovedtrykket i ordet falt på første stavelse

· Haduwulafar - halfr

· Stainwarjar - steinarr

· "Nis solu sot uk ni sakse stain skorin" (ikke er av sol søkt, og ikke med kniv steinen skåren) (Eggjum-steinen i Sogn år 700)

· Omlyd

o Trykklett vokal i endestavelsen virker på en trykktung vokal lenger fremme i ordet

o Ofte har stavelsen med den trykklette vokalen falt bort gjennom synkope

o Gjennom omlyd skapes vokalen æ,ø,å

o U-omlyd:

· Barnu - born

· Hulta - holt

o I-omlyd:

· Gastir - gestr

· Fotir - føtr

· Draumian - dreyma

o A-omlyd:

· Ni an - ne an

· Bu a - bo

o Omlyd viser seg i dag ved ulik vokal i substantiv entall og flertall (bonde-bønder, hånd-hender..), adjektiv (stor-større..) og presens av sterke verb (nynorsk) (halde-held,fare-fer, blåse-bles..)

o Avlyd er et eldre vokalskifte som går tilbake til indoeuropeisk tid, og viser seg i preteritum i sterke verb (bite-beit,fare-for..)