Derfor drikker Jeppe
31. oktober 2000 07:21

«En komedie er et speil som viser menneskelige feil slik at de både underholder og underviser». Dette sa Ludvig Holberg i 1722, da han hadde skrevet «Jeppe på Berget». Lørdag har skuespillet premiere på Rogaland Teater.

Instruktør Terje Mærli.

Helene Pahr-Iversen og Knut S. Vindfallet (foto)

Mye av humoren ligger i språket. Ikke minst i forskjellen mellom Jeppes vulgære lavdanske dialekt og baronens dannede tale, sier instruktør Terje Mærli.

Historien om Jeppe og hans iltre kone Nille er kjent for de fleste. Etter en tur på brennevinsjappen i byen, våkner Jeppe opp i baronens seng. Alle tiltaler denne stakkaren med respekt og andakt, og Jeppe tror derfor at han er baron. Espen Hana spiller Jeppe, Marianne Holter er Nille og Even Stormoen spiller baronen.

Jeg har ikledd deler av stykket en moderne drakt. Temaet og ideen bak «Jeppe på Berget» er tidløs, men Holbergs utpreget danske standssamfunn er bearbeidet noe i denne oppsetningen, forteller Mærli.

Soldaten Jeppe
Holberg var selv av bondeætt, og var vant til en fri bondestand. Senere i livet ble han baron, men han sto fortsatt med et ben i den lavere klassens leir. Det danske klasseskillet var likevel mer markant enn det norske, da vi ikke hadde noe aristokrati av betydning.

Denne standstilhørigheten er mindre aktuell i dag, og jeg har derfor lagt mer vekt på Jeppe som soldat enn som undertrykt bonde, forklarer instruktøren.

Oppsetningen har undertittelen «Den evige bonde». 1722 var en krigersk tid, ikke minst i Norden. Terje Mærli spør seg derfor i hvor stor grad Jeppes karaktertrekk- og brister kan skyldes de opplevelsene Jeppe hadde da han var soldat.

Maktens grep
Hva gjør en krig med menneskene, og hva gjør den med maktmennesker. Virker en krig samlende på folk uansett samfunnsposisjon, eller virker den splittende, undrer han.

Og hva når krigen er over. Maktmennesker vil tviholde på sine privilegier, og da kanskje på bekostning av verdens jepper og niller.

Makt korrumperer. Det er noe vi ser mye av i dagens samfunn. Men Jeppe blir ingen godhjertet baron. Da han våkner opp til adelighet, behandler han ikke sine undersåtter bedre enn baronen selv gjør. Snarere tvert om, sier Mærli.

Stakkars fulle Jeppe
«Jeppe på Berget» er først og fremst en komedie. Bonden og soldaten Jeppe er en latterlig, grov og vulgær type. Han påkaller i større grad vår medfølelse enn vår hengivenhet. Men når han er alene med seg selv, viser han sin menneskelighet. Hans enetaler avslører et rikt spekter av følelser og et lunt gemytt. Jeppe tenker ikke på å bli mer enn han er. Han innbiller seg baroniet av naivitet, og ser sjansen til å hevne seg på den klassen som alltid behandler ham som en noksagt. Det er bondeopprøret som erobrer palasset, eller soldaten som våkner.

Det er ikke lett å være soldat i fredstid. Etter en rørende og meget vakker avskjedsscene mellom Jeppe og Nille ,innser han at han igjen er offer for baronens narrespill. Jeppe skal ikke dø likevel. Hans storslåtte farvel blir et fåfengt forsøk på en verdi sorti som ikke lykkes. Jeppe er tilbake som den fordrukne soldaten som blir slått og hundset av sin kone. Og da kjefter Nille enda mer. Det er ikke rart at Jeppe drikker.

Fra Ibsen til Holberg
Terje Mærli er frilansinstruktør og har arbeidet spesielt mye med Ibsens skuespill. Han synes likevel ikke forskjellen mellom de to dramatikerne er altfor stor.

Jeg ser en klar linje fra Holberg til Ibsen. De var begge seriøse i sitt utgangspunkt, og de tilhørte den samme realistiske og retoriske tradisjonen. Ibsen leste mye av Holberg, og for dem begge var fornuft og selverkjennelse sentrale egenskaper, forteller Mærli.